Berøringslåt - Halvdan Sivertsen

Da vi var smе
Og mеtte passes pе
Da var kropsiig nжrhet det samme som trygghet og som glede
Sе ble vi store.
Spratt ned av stellebordet
Og lжrte langsomt ei lekse for livet for slik skjer det

Е unnskyld var det kneet ditt jeg kom borti med kneet mitt
Det var nok en tilfeldighet, man er da kultivert
Korrekt og maskert sе ikke rшr meg

Omforladels var det huden din som streifet hud I
Hеnden min
Det var sikkert en tilfeldighet og ikke det du tror du vet.
Mens blikket ditt freser ikke rшr meg (her I alle fall)

Og I storgata vеr, 
Du vet det er der det foregеr
Der ble jeg sjenert av en full fyr snakka svжrt utydelig
Han snшvla noe slikt
Som at livet er et dеrlig dikt
Og kontaktlшshet og noe sеnt.
Klart jeg syns han var motbydelig

Jeg sa

Hei flytt den tunge labben din, du holder'n jo rundt skulderen min
Han slapp meg slik at jeg fikk gе han mеtte da forstе
Slik kan man ikke gjшre ikke rшr meg
Nei slikt giшr man bare ikke ikke rшr oss

Men da vi var smе
Og mеtte passes pе
Da var kroppslig nжrhet det samme som trygghet og glede
Sе ble vi store