Pokerfjes - Postgirobygget

Vi fant ham liggenede med hodet pе pulten min assistent politifullmektig Roger Hansen og jeg.
Ikke rшare noen ting sa jeg og siktet til vеpenet avdшde holdt I sin venstre hеnd.
Keivhendt.
Blodet hadde stшrknet som lim.
Rшdbrunt lim.
Roger luktet pе det, men det luktet ingenting.
Vi utvekslet et forstеelsesfullt blikk.
Selvmord sa jeg og Roger nikket.
Telefonrшret lе av, han mе ha pratet med noen.
Slengt utover gulvet fant jeg fem kort med reklame for Colgate null hull tannkrem pе baksiden.
Jeg tok pе meg hanskene og la kortene utover bordet.
Fullt hus.
Nei, det er bare oss her, sa Roger.
Han forstod ikke poker.
Kortene Roger, kortene.

Jeg fikk en meget god idй.
Naturligvis var det min idй.
Roger forstod seg ikke pе kvalitetsbevisst politiarbeid, eller poker for den saks skyld.
Han har ikke akkurat pokerfjes, slik jeg har.
Jeg kunne gitt ytterste lillefingerledd for en Havana, en dobbel Jameson,
En medium rе brystbiff fra Thompson-kassellen og et slag poker akkurat nе.
Men jeg drшmmer.
Telverket gav med de opplysningene jeg hadde ventet.
Avdшdes sist ringte nummer var en еpen pokerlinje for inntill fem deltakere.
Middelaldrende, ensomme helter pе vei ut I solnedgangen.
Jeg ristet pе hodet, tok et godt tak I hеret hans og lшftet ansiktet opp ifra pulten,
Og da mener jeg ansiktet.
Kulen hadde gеtt inn I venstre tinning og ut igjennom hшyre шye.
Deler av ansiktet var borte, allikevel sе jeg det.
De samstemte maskuline trekkene og musklenes harmoniske sammensetning.
Enhver motspillers mareritt.
Han hadde det.
Han hadde pokerfjeset.
Bare sе synd at ingen av motspillerene pе 820-nummeret fikk se det, eller fшle det pе kroppen.
Stakkars jжvel.
Han burde ha skjшnt at alle de andre sikkert juksa.
Stakkars godtroende jжvel.