Tiedemans Kafè - Postgirobygget

Pе tiedemanns kafи, ved et hjшrnebord
Sitter det en ganske gammel mann
Og leter etter fine ord
Han har sе lyst til е prate med fruen
Som sitter ved nabobordet han tar av seg luen

Og lener seg frem og spшr kan jeg spandere
En kaffe eller te
Og kanskje vi etterpе kan konversere
Det hadde vжrt koselig det
Pе tiedemanns kafи

Hun smiler og sier ja
Han tror nok at hun ble litt glad
Sе sitter de og prater om alt og ingenting
De har begge en enkering
De lurer pе hvor det ble av ungdomstiden
De husker den godt, men det virker sе lenge siden

Den tiden da tiden
Var helt uten rynker
Veien gjerne tusen miiiiil
Den tiden uten tanke
For nеr skipene synker
For lenge siden

De ser pе hverandre og vet det kan skje
For alle har vжrt pе tiedemanns kafи

De tar hverandres hender og vandrer ut I skumringen
Livet gеr videre
Mot himmelen en lampe lyser over inngangen
Til tiedemanns kafи
Tiedemanns kafи
Tiedemanns kafи